Tittel

Klikk her for å redigere undertittel





INVITASJON TIL HØSTFEST

TORSDAG 19. SEPTEMBER 2019







Kjære jernbanepensjonist – og deg som snart blir det!

Vi inviterer med dette til høstfest i Odd Fellows lokaler i Kristiansand torsdag 19. september kl. 17:00.

Her får du mulighet til å hygge deg sammen med tidligere kolleger. Vi får besøk av forbundsleder Harald Lund og det vil bli underholdning. Tid til prat rundt bordet vil også være en viktig del av festen.

Det blir servert middag, noe som gjør at vi er nødt til å ta en egenandel på

kr. 200,-. Middagen inkluderer en enhet drikke (vin/øl/mineralvann). Det vil også bli anledning til å kjøpe drikke til sterkt reduserte priser.

Vi ønsker også velkommen til deg som ikke er medlem. Egenandelen for ikke-medlemmer blir kr. 320,-. Medlemskap i foreningen vil da være inkludert.

Bindende påmelding imøteses innen 1. september 2019.

Innbetalingen gjelder som påmelding og beløpet innbetales til kontonummer 1440.21.07090. Innbetalingen må merkes med navn.

Ønsker du å melde deg på/innbetale på annen måte, ber vi vennligst om at du tar kontakt med Roald Mykland på telefonnummer 936 64 883.

Håper vi ses!

Med vennlig hilsen

Jernbanens Pensjonistforening Kristiansand






Det begynner å røre på seg i Kristiansand.






Kjære jernbanepensjonist!

Det nye styret i pensjonistforeningen har nå kommet i gang med planlegging av møtevirksomheten i høst.

Vi starter med en høstfest, som vil finne sted i Odd Fellows lokaler i Kristiansand torsdag 19. september kl. 17:00. Vi ber deg holde av denne ettermiddagen. Innbydelse med bindende påmelding vil bli sendt ut i første halvdel av august måned.

I månedsskiftet oktober/november blir det arrangert et vanlig medlemsmøte med eget program.


Styret i pensjonistforeningen vil med dette ønske alle medlemmer en riktig god sommer!


Med vennlig hilsen

Jernbanens Pensjonistforening Kristiansand






Nå er det snart høst, ---- og foreningene begynner snart med sine aktiviteter igjen. Med møter er det bare Trondheim og Oslo som begynner med i august. Og Osloforeningen starter igjen i Møllergt 10, inngang fra Skråningen.



Medlemsmøte

Onsdag 28 august er vi tilbake i Møllergt. 10 med medlemsmøte til vanlig tid. Leder vil orientere om høstens møter.

Carsten O. Five kommer og holder et foredrag han kaller: Arveavgiften er fjernet, men se opp for nye arvefeller.

Vi koser med bevertning, sosialt samvær og loddsalg










En liten sommer hilsen.







Blåklokka

Blåklokka spiller sin egen sang,
en sang om ei seter, et barndomsland.
En sang om budeier med lokking og latter,
en sang om forsvunnede barndomsskatter.

Den står der i grus og karrig jord
og skinner i tindrende eftassol .
Den minner om leik, den minner om sang
og tryggheten var et bestefarfang.

Den minner om fisking og molteturer,
den minner om hesjing og bjelleklang.
Den nikker i vinden og hilser blidt,
kom tilbake til meg en annen gang.


Odd Løvseth






Da har vi kommet oss gjennom vinteren og våren og med dets aktivitet på flere områder. Vi takker for oppmøte og engasjement. Nå gjenstår Landsmøte på Storefjell, og til høsten er vi på nytt klare til nye dyster. Flere foreninger endrer møtested og tidspunkt, så følg med.





Det ble levert 15. stk BM93 i perioden 2000 - 2002. De får sin fartstid på Rauma- Røros- og Nordlandsbanen. Under en av de første turene på Raumabanen ble turen fulgt av et TV-team, som intervjuet en godt voksen dame. Hvordan var dette ble hun spurt om; - toga er fine dem, men det er så trangt mellom bena.





Passerer Polarsirkelen. Syd- eller nordgående?

Spiller ingen rolle hva som er neste stopp. - jeg blir henta på stasjonen.








Håper toget tas vel i mot i Narvik.






Trygdeoppgjøret ferdig - forskjellene øker

Årets trygdeoppgjør ble avsluttet 21.5, og resultatet er at pensjonistene i snitt får en krone mer pr. dag å rutte med. Regjeringen nekter å imøtekomme Pensjonistforbundets krav om forhandlingsrett og tviholder på dagens pensjonsregime med underregulering.




2019 går dermed mot å bli det femte året på rad uten realvekst i inntekten for alderspensjonistene. Pensjonene øker med 2,4 prosent på årsbasis (2,3 prosent fra mai), og prisveksten for 2019 er anslått til 2,4 prosent av Teknisk beregningsutvalg (TBU). Dermed går det i beste fall mot en minimal økning. 

Med dagens underregulering av pensjonene på 0,75 prosent sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsvekst, så øker forskjellene mellom yrkesaktive og pensjonister. Pensjonister får ikke ta del i den samme velstandsutviklingen som de yrkesaktive. Mens lønnsmottakere har økt sin kjøpekraft de siste fem årene, har pensjonister sett prisene stige langt mer enn pensjonene.

En gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden var på 217 000 kroner i 2014. En slik pensjon har vokst til 236 300 kroner i 2019, mens den måtte ha økt til 245 500 kroner for å holde tritt med prisveksten. Justert for prisveksten har en gjennomsnittlig pensjon samlet blitt redusert med 31 500 kroner de siste fem årene. I 2019 er pensjonen 9 200 kroner lavere enn om den hadde fulgt prisveksten i perioden.

Da pensjonsreformen ble innført i 2011, mistet pensjonistene muligheten til å forhandle om resultatet av trygdeoppgjøret. Det ble erstattet av en automatisk regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Pensjonistforbundets krav er at forhandlinger gjeninnføres, og at pensjonene øker på linje med lønnsveksten. I trygdedrøftingene var det imidlertid ingen endringsvilje å spore hos regjeringen.

Pensjonister har samme behov for realinntektsvekst som resten av befolkningen. Det har festet seg et inntrykk av at vi i Norge ikke har råd til å regulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Dette er feil. Nasjonalinntekten øker stadig. Det er denne som fordeles mellom stat, kommune, bedriftseiere, arbeidstakere og pensjonister gjennom lønns- og trygdeoppgjøret. Regulering av pensjon dreier seg altså ikke om hva samfunnet har råd til, men om fordelingen av verdiskapingen. Pensjonistforbundet mener pensjonistene skal få ta del i denne på lik linje med andre grupper.

- Nå er det nok, vi fortjener bedre, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen. - Vi vil protestere foran Stortinget 6. juni klokken 12. Vi kjemper for at pensjonene skal øke på linje med lønnsveksten, og for reelle forhandlinger i trygdeoppgjøret! Vi ser frem til å demonstrere, og håper mange vil møte opp og støtte vår sak denne dagen. Dette handler om en rettferdig pensjon for både dagens og fremtidens pensjonister. Alle fortjener å få ta del i velstandsutviklingen.

Vedlegg






Ser ur til at det blir fint vær over Sørlandsbyen i dag. 

Gjestet Jernbanepensjonistene, koselig møte og en god middag på byen.

15.mai 2019






Bakstreversk jernbanepolitikk!!!!






Det nærmer seg stortingsbehandling av EUs fjerde jernbanepakke.

 Den innebærer «fri» konkurranse om persontrafikk på norske skinner, og at Stortinget avskjæres fra å endre måten jernbanen i Norge organiseres på. Et langt skritt på veien til den blåblå regjeringas forjettede liberaliserte land.

«Våre jernbaner svinger over fjell, gjennom daler, over brusende elver, inn i ville skoger. Jernbanen binder landet vårt sammen. (...) Et monument over norsk pågangsmot, bygd med vilje og rå muskelkraft. Vedtatt av framsynte stortingspolitikere og betalt av folket. Landet måtte bygges. Den norske jernbanen er folkets jernbane. Din og min jernbane», sa lokfører Rolf Ringdal, leder i Lokomotivmandsforbundet, i sin appell på Youngstorget i Oslo første mai.

Ringdal sa videre: «Vi kan ikke akseptere at jernbanen vår skal styres fra EU. Vi må ha nasjonal kontroll med samfunnskritisk infrastruktur. Vi må ha kontroll med sikkerheten på jernbanen. (...) Vi må forsvare råderetten og slåss for våre verdier. Det må være folkets behov som styrer og ikke kortsiktig profitt», hamret lokførernes leder.

Så kom kraftslaget: «Det er ingenting framsynt. Ingenting er moderne i det regjeringen holder på med!» Og det har Rolf Ringdal helt rett i. Han går til kjernen av vårt tids største utfordring: Næringslivets globaliseringsideologi, som går fra seier til seier, til tross for gule vester og framveksten av autoritære krefter i Europa. Den som også ligger til grunn for EUs fri flyt-politikk. Den som er årsak til klimatrusselen og økte forskjeller.










Godt at rallaren valgte en annen trase, enn over de høye fjelle.





Vårblå himmel i april. Bildet er tatt mellom Ler og Lundamo.






Må få sitere gamle Bjørnson, han dere vet fra nabobygda mi.






Denne mars-dagen flytter vi oss til Mjøsa.







Sanne og kloke ord fra en sambygding.









Det er bare trist at en liten forsamling på et styrerom kan ta livet av NSB, uten at en slik beslutning passerer noen folkevalgte som innser hva som raseres.

Navnet NSB er ikke eiendommen til NSBs sittende styre, det er noe mye større. Det tilhører oss alle - faktisk - siden NSB er heleid av staten - oss. Men viktigst er at navnet er en daglig synlig bekreftelse på det vågemotet Norge viste da jernbanen ble utbygd, og som gjorde dette uveisomme landet til en moderne nasjon og knyttet by og land sammen. Det er noe å være stolt over. Men så sitter noen en vakker dag på et godt og varmt styrerom og innser at navnet ikke lenger dekker ALT bedriften driver med (tross at NSB har rikelig med datterselskaper med svært spesifikke navn) og dermed blir det veldig viktig å skifte navn til noe som ikke betyr noe som helst.

Hvorfor skamme seg over at man driver med jernbane når man faktisk driver med jernbane? Ta 3M, et av verdens største konsern, med tusenvis av forskjellige produkter. 3Ms opprinnelse var det vesle gruveselskapet "Minnesota Mining and Manufacturing", og konsernet skiftet ikke formelt navn til kortformen 3M før i 2002, etter hundre års drift. De skammer seg ikke over hva de en gang var.

Nå heter det seg at tidene har skiftet slik at NSB ikke passer mer. Vel, la meg fortelle en ting: Hvis tidene har skiftet, så vil de skifte igjen. Om 25-30 år vil "Vy" (og Equinor) lyde enda mer idiotisk enn i dag, mens Norges Statsbaner (og Statoil) ville ha tålt slitasjen, fordi de er redelige påminnelser om hvor ting startet.

Lars Mytting.







Da er det bare for Vy og elektrifisere, og vi ønsker GOD TUR.







Nå håper jeg kulda gir seg for vinteren, hvis ikke må jeg be om hjelp av arbeidsutvalget!






Regjeringen endrer skatteregler for fribilletter, rabatter og gaver etter sterk kritikk

Nye regler for naturalytelser førte til ramaskrik da omfanget av rabatter, fribilletter og andre goder ble kjent. Nå endrer finansminister Siv Jensen reglene.











Nå når vi er kommet et stykke inn i mars måned passer det vel fint med dette bilde fra Dovrefjell.






Forbundsstyret hos Jernbanepensjonistene har vedtatt i sitt møte følgende uttalelese:

Jernbanepensjonistenes Forbund og foreninger skal jobbe aktivt for å hindre innføring av Jernbanepakke 4. 

Dette arbeidet gjennomføres etter forbundets opplegg og i nært samarbeid med våre to yrkesforbund NJF og NLF






Var det ikke i går det var frokostmøte hvor temaet var; mer gods på bane. Ja det er plass.







Og så går vi inn i februar!




Hva, og når skjer det noe om personalbilletten?








Melding til våre foreninger og tillitsvalgte

Personalbilletten – fribilletten

Jeg har i dag vært i kontakt med ledelsen

i EnTur (de som nå har ansvar for å forvalte fribilletten).

Det er mange av våre medlemmer som fortsatt ikke har fått

ny fribillett.

Dette gjelder våre medlemmer fra BaneNor.

Beskjeden fra EnTur er at leverandøren av de nye

fribillettene (plastkortene) ikke har greid å levere disse tidsnok.

De gamle fribillettene vil gjelde

frem til nye er sendt ut til de som skal ha de.

Konduktørene i NSB har fått beskjed om

at de gamle fribillettene skal gjelde inntil

de nye er utsendt.

Solidarisk julehilsen

Jernbanepensjonistens Forbund

Harald Lund

Forbundsleder


Slippen tilbake.


Det er tydelig at det mange som nå igjen har fått slippen sin igjen på papir. Det er mange som ringer meg, etter at de har forsøkt både i NAV og i SPK, og få svar på en serviceavgift i trekk. Men det er kontingent til Jernbanepensjonistenes Forening og / – Forbund.








Det er fint å sitte inne og beskue gjennom vinduet - høsten og de fine fargene.








Ikke så mye som minner om høst i september på Dovre.




Ei kvinne i Finnmark hadde femten unger, med et års mellomrom.

Alle hadde fornavnet Tommy.

Lokalavisa der oppe hadde et intervju med kvinnen, og lurte på om det ikke var vanskelig når alle hadde samme navn.

Neida, svarte dama. Det er så kjekt når jeg skal rope dem inn til mat og slik. Bare å rope Tommy.

Men hvis du bare skal ha tak i en av de da? Spurte avisa.

Da roper jeg bare etternavnet.









Skal vi mannfolka finne oss i et slikt utsagn?

Det bør ikke ta lang tid å motbevise dette.







Ser dere forskjell på dagens sosiale medier og den gang bildet ble tatt?



Jernbanepensjonistenes Forening i Oslo endrer møtested og tidspunkt.






Når høstsesongen med møter starter så flytter Osloforeningen sin møter fra Grorud til

Møllergt. 10 Statstilsattes Hus 8. etg. Møtene går fra kl. 12.00 til kl. 15.00.

Første møte er onsdag 29. august og da kl. 12.00.

Vi kommer tilbake med en bedre møteplan senere.






Seinsommerdrømmen leve.

Ingen grunn te panikk.
Geitramsen nikke i bakken,
-takke for fargen den fikk.
Ennu e dagan de beste.
August skyv poetisk fra land
en båt ut i lyset som lyse
så vakkert som lyset kan.


Ola Bremnes









Javel, da er det ikke noe å skamme seg over!


Red. anmerkning. 


VIL HA ENDRING: Gunn Astrid Brochs Jakobsen (f.v,), Bogdan Jankov, Ole Gran og Rolf Rønning er misfornøyd med årets trygdeoppgjør. På årsmøtet til Jernbanepensjonistenes Forbund har de vært med på å vedta uttalelser som krever slutt på regulering av pensjonen og forhandlingsrett på trygdeoppgjøret.

Foto og tekst Morten Hansen




Jernbanepensjonistenes Forbund vil ha endringer i trygdeoppgjøret. De raser over at de for fjerde året på rad får svekket kjøpekraft.

I Norge reguleres pensjonene ved at man tar lønnsveksten og trekker fra 0,75 prosentpoeng. I år ble økningen i pensjonene beregnet til 2,69 prosent.

Etter reguleringen med fratrekket, sitter de norske pensjonistene igjen med en inntektsvekst på 1,94 prosent. Det er lavere enn den forventede prisstigningen på 2,1 prosent.

Det er fjerde året på rad at pensjonistene taper kjøpekraft.

• Før jernbanereformen tjente sjefen 1,6 millioner. Nå tjener han 2,8 mill. Her er jernbane-millionærene

Ikke intensjonen

På Jernbanepensjonistenes Forbunds årsmøte på Storefjell ved Gol i Hallingdal, er deltakerne sinte.

– Den krona jeg kjøpte brød for i går, skal være like mye verdt i dag, fastslår Bogdan Jankov.

Han mener det ikke er et urimelig krav.

– Det er mulig å forstå at pensjonistene ikke skal ha noe mer enn et nulloppgjør. Men dette er ikke et nulloppgjør. Vi taper kjøpekraft. Jeg tviler på at det var det som var intensjonen da ordningen med regulering ble innført, legger han til.

• Hvorfor taper pensjonistene kjøpekraft år etter år? Hør podkasten

Kan ikke planlegge

Jankov reagerer på at det fra regjeringshold argumenteres med at dette var en avtale som blant annet ble inngått med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

– Det er godt mulig at arbeidstakerorganisasjonene har godtatt dette. Men vi som allerede var pensjonister var ikke til stede. Vi har ingen mulighet til å kompensere for de tapene vi har hatt i fire år, sier Jankov.

– De som er i arbeidslivet er klar over de endringene som er gjort, og kan planlegge i forhold til det. Vi som allerede var pensjonister da avtalen ble innført har ikke mulighet til det. Vi kan ikke spare og investere i fond. Fortsetter det på denne måten, vil veldig mange av oss ende opp som minstepensjonister, legger Ole Gran til.

Pensjonistene på Storefjell påpeker at det over tid blir et stort tap.

– 0,75 prosent høres jo ikke så mye ut. Det er jo veldig lite. Men over ti år er det snakk om 7,5 prosent. Da har vi tapt nesten ti prosent, fastslår Jankov.

Vil ha forhandlingsrett

Jernbanepensjonistene mener det er på høy tid at pensjonistene igjen får forhandlingsrett på trygdeoppgjøret. I en uttalelse fra landsmøtet karakteriseres trygdeoppgjøret som udemokratisk:

«Jernbanepensjonistenes Forbund finner det oppsiktsvekkende at trygdeoppgjørene ikke behandles av Stortinget. Og at Stortinget godtar å overlate til regjeringen alene å drøfte trygdeoppgjørene med interesseorganisasjonene … Landsmøtet i Jernbanepensjonistenes forbund vil be om at trygdeoppgjørene fra og med 2019 blir fremlagt for Stortinget til behandling. Videre må trygdeorganisasjonene få tilbake forhandlingsretten på lik linje med bondeorganisasjonene.»

– Vi er snart én million pensjonister. Det er en stor andel av befolkningen. Tidligere hadde vi forhandlingsrett. Den må vi få tilbake, slik at vi kan fremme våre saker på samme måte som arbeidstakerorganisasjonene, sier Jankov.

– Dette er en urettferdighet som jeg synes ikke er verdig overfor oss som er pensjonister. Vi har snart bare sivil ulydighet igjen, sier Gran.

Urimelig

Han mener pensjonistenes oppgjør står i grell kontrast til oppgjøret til de som sitter på Stortinget og i regjeringen.

– Vi får ikke forhandle om vårt oppgjør, mens de vedtar sin egen lønnsøkning. Vi kunne jo byttet om. Siden de vedtar vår inntektsvekst, kunne vi vedtatt lønnsveksten deres. Da ville de sett urimeligheten i systemet, sier Gran.

• Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her
• Trygdeoppgjøret: – Vi forlanger å bli behandlet som voksne folk!










Er det slik det føles; - å dra på årene?








Nå når vi skriver 2. juli 2018 og Jernbanepersonalets Helsefond er en saga blott, et av de siste godene vi har hatt, betegnet som en velferdsordning i NSB, er det på tide og finne plass for Jørund sine betraktninger omkring velferdsordninger bygget opp av ansatte i bedriftene gjennom mange år.










JERNBANEANSATTES BETYDNING FOR BYGGING AV VELFERDSSTATEN

….

Av Jørund Hassel

….

Blant de fremste pionerne som bygde velferden var jernbanefolk. Felleskapet sto sentralt, og hvor jernbanefolk brydde seg om hverandre. En naturlig konsekvens, fordi jernbanearbeidere var blant de som måtte flytte dit jobber og anleggsarbeid var. Og de som intet eller lite hadde, hadde behov for et fellesskap, samtidig som at staten/ jernbanen var avhengig av å skaffe seg arbeidskraft rundt om i landet. Da den første jernbanestrekningen åpnet 1. september 1854, gav det liv til en ny æra.

Dette sterke sosiale nettverket bygde jernbanefolk opp, på tross av at jernbanelønningene var blant de laveste i landet. Jernbanelønningene var i sin tid så lave, at den enkelte ansatte eksempelvis måtte søke distriktssjefen om å få lov til å gifte seg – fordi det var usikkert om vedkommende kunne brødfø en familie på lønnen de fikk. Det ble bestemt i et jernbanesirkulære – som det het.

Selv under så trange kår, meislet jernbanefolkene ut velferdsordninger. De tok seg økonomisk råd til å bygge opp støtteordninger. For de hadde et ønske om å kunne ta vare på hverandre, og hjelpe hverandre frem. Det ble spleiselag, lagånd og sosiale arenaer som dominerte jernbanesamfunnet. Og noen av disse ordningene lever videre i dag.

DE VELFERDSTJENESTENE SOM VELFERDSETATENE LEVERER – ER GJENKJENNBARE FRA JERNBANEN

Det som senere ble en sosialetat, trygdeetat og til dels arbeidsetat – det vil si det som er dagens NAV – innehar de samme velferdselementene som jernbanefolk i sin tid bygde opp. På mange måter kan man si at jernbanefolk var fødselshjelpen til de velferdsordningene som ble bygget opp – i all hovedsak etter 1947.

Jernbanefolk var tidlig ute med å etablere egen pensjonskasse for jernbanefolk (som senere gikk inn i Statens Pensjonskasse da den ble etablert). Pensjonsordningene skulle sikre jernbanefolks økonomiske alderdom fra den dagen de ikke lengre kunne stå i jobb. Arbeidet var gjerne av en slik fysisk art, at man kunne ikke påregne å kunne holde ut i slikt tungt arbeid til livets slutt. For å sikre egen alderdom, startet de en kollektiv pensjonsordning.

Jernbanen etablerte egen sykekasse allerede i 1851, da anleggsarbeidet med å bygge jernbanen fra Oslo til Eidsvoll startet. Denne ble senere omgjort til et helsefond (2005). Der kunne jernbanefolk få refundert store deler av utgifter som ble brukt til helse, medisiner, tannpleie. Dette fondet avvikles i disse dager fra 1. juli 2018. Årsaken er at det er for få igjen til å betale på ordningene etter splittelsene (privatiseringene) og nedbemanningen i jernbaneselskapet.

Norsk Jernbaneforbund etablerte hjelpekasse i 1914. En av funksjonene var hjelp eksempelvis til avlastning ved sykdom og pleie.

Jernbanefolk etablerte egen bank og forsikring (dagens Jernbanepersonalets bank og forsikring) – først og fremst for hjelpe folk til å få seg bolig der hvor det ble nødvendig å tilføre arbeidskraft. Den ble stiftet på Rena 1. juli 1885.

Norsk Jernbaneforbund (som opprinnelig het De Norske Jernbaneforeningers Forbund) sto bak opprettelsen av Norges Jernbanefunksjonærers Gjensidige Brannkasse i 1895.

Det ble etablert begravelseskasser – for at jernbanefolk skulle kunne begraves på en verdig måte. Det vil si at de skulle få økonomi til å kunne bli begravd i hvitmalte kister.

SOLIDARISK HANDEL OG BOLIGPOLITIKK

Videre etablerte jernbanefolk Østbanernes forbruksforening. De drev med varehandel. Pensjonsandelen, som i starten (før pensjon ble en del av lønna) var trekken på 10% av lønna svært kostbar mange – og ble kalt for «stortrekken». Den innebar at mange trengte noe hjelp i perioder i form av kunne handle på krita. Noe de fikk gjennom medlemskap i forbruksforeningen. Jernbanefolk som bodde i distriktene, eller jobbet på anlegg, sendte med en handlelapp med konduktøren på togene til steder hvor Østbanernes forbruksforening hadde utsalgsteder, og fikk med handlekasser i retur. Etter hvert ble pensjonen en del av lønna.

Jernbanefolk hadde egne borettslag (på Grefsen består et slikt i dag), eller at jernbanefolk gikk sammen med andre interessenter i statlige etater i etablerte borettslag. Eksempelvis høyblokkene på Kaldbakken og Stjerneblokkene på Grorud huset mange jernbanefolk.

VELFERDSTILBUD

Fagforeningene bygde hytter rundt omkring i landet, som jernbanefolk kunne leie i ferier og helger for en rimelig penge.

Jernbanefolk og foreninger etablerte egne bibliotek. Først og fremst til hjelp for jernbanefolks barn slik at de kunne lære å lese og skrive.

Jernbanefolk etablerte egne mannskor, musikkorps, idrettslag i flere ulike grener, avholdslag osv. Kulturbygging ble viktig. Det bygde felleskap og samhold.

I 1896 etablerte jernbanefolk sitt eget jernbanemuseum på Hamar, som anses å være Norges første tekniske museum.

Jernbanen hadde egne sosialsekretærer. Dette for å hjelpe folk som hadde det vanskelig i perioder og trengte hjelp. Når noen ikke lenger kunne stå i sin ordinære jobb, på grunn av sykdom eller skader, hjalp sosialsekretærene til med å finne alternative jobber. De hjalp til å få tilrettelagt arbeid om noen ble delvis uføre, eller hadde sykdom/ spesielle behov i familien, økonomiske problemer, eller sto i konflikter. En annen viktig jobb, var arbeidet de gjorde for dem som fikk rusproblemer, og trengte hjelp til å få behandling for å kunne fortsette i jobben.

Alt dette som ble nevnt ble etablert for å hjelpe folk frem.

JERNBANEN FØRST UTE MED Å ETABLERE PENSJONISTFORENINGER

Jernbanefolk etablerte også landets første pensjonistforening. Den fyller 90 år i 2018, og ble etablert i det tidligere Hamar jernbanedistrikt. En av de viktigste sakene de tok opp i starten, var krav om mildere beskatning på de lave pensjonsytelsene. Det viser hvor viktig det er å være organisert også som pensjonist. Noen må tale pensjonistenes sak i den store samfunnsdebatten.

Denne kompetansen som bygde opp, og som er nevnt over, medførte at jernbanefolk ble ettertraktet på valglister til kommunestyrer og Storting. Den kompetansen var viktig å ha med seg i samfunnsdebatten når de universelle velferdsordninger skulle etableres i Norge.

Alt dette skjedde i solidaritet, og i et fellesskap som bygde landet, og som har resultert i fremveksten av det velferdssamfunnet som eksiterer i dag. Jernbanefelleskapet arbeids var også viktig i kampen mot sosiale forskjeller i samfunnet.

STERKE FAGFORENINGER OG SPLITTELSER INNEN JERNBANEN

Fremvekst av en sterk fagforening, fikk stor betydning for utviklingen av jernbanen og velferden. Fagforeningene ble en god skoleringsarena i organisasjonskunnskap for tillitsvalgte og andre. Det hadde stor verdi i det å kunne styre og lede. En medvirkende årsak til at jernbanefolk sto sterkt i styrende organer politisk, i borettslag, idrettslag mv.

Skolerte tillitsvalgte medførte et godt samarbeid mellom ansatte og jernbanens ledelse (staten) – når velferdsordningene innenfor jernbanen ble etablert og bygd ut. Og Norske Jernbaneforbund ble i mange år ansett som et av landets sterkeste forbund – som ble etablert 20. november 1892. Norsk Lokomotivmannsforbund ble stiftet i 22. oktober 1893.

Det må også nevnes at jernbanen også omfattet bildrift. 1. februar 1920 kom biltransporten inn som en del av NSBs virksomhet. Den gangen til frakt av gods. Senere ble busstransport en stor samfunnsaktør – det som i dag kalles Nettbuss AS og Nettlast AS. Med den vokste «jernbanefamilien».

Jernbanen sto på begynnelsen av 1970-tallet ovenfor store moderniseringsbehov i tråd med samfunnsutviklingen. I 1977 kom jernbanemeldingen og satsing og sanering innenfor jernbanen. Det innebar de første oppsplittingene av jernbanen, og med det oppsplitting av fagforeningene. Det startet i 1972 da godsselskapet Linjegods ble opprettet. Et selskap som NSB etter hvert solgte seg ut av i 1992. På 80-tallet fikk man de første utskillelsene av oppgaver – slik som eksempelvis renhold og vaktmestertjenester.

I 1996 begynte EØS-avtalen å gjøre seg gjeldende i jernbaneforvaltningen. Det medførte at NSB ble delt. Jernbaneverket ble opprettet, og vi fikk NSB BA – som senere ble omgjort til AS i 2002. Og Jernbaneverket ble henvist til bruk av anbud og konkurranseutsetting av tjenester – og dermed ble eter hvert flere underselskaper opprettet (eksempelvis Baneservice, Mantena osv). Det samme skjedde i NSB (Rom eiendom, kundetelefonsenteret mv). Og mange jernbaneoppgaver ble privatisert.

I 2013, bestemte Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen å innføre en ny jernbanereform, med ytterligere oppsplittinger og privatiseringer av jernbaneselskapene. I tillegg ble det opprettet et jernbanedirektorat. Og Jernbaneverket ble omgjort til et statsforetak.

Med disse omorganiseringene og splittelsene forvitrer også samholdet, solidariteten og fellesskapet i jernbanefamilien. Og med færre ansatte i jernbanefelleskapet ble det færre til å dra lasset som gav velferdsordningene liv. Samtidig som at velferdssystemene ble gjort almene i samfunnet – særlig i tiden etter 1947.

Fagforeningene har etter oppsplittingene mistet mye av sin makt. Altfor mange av de velferdsordningene som ble bygd opp, er havnet i et marked. Det er trist – for nåløyet for arbeidstakere og trygdede til å få hjelp fra det offentlige blir stadig trangere.

NAV – FRA HJELPESENTRAL TIL ET STED HVOR MAN MISTER DEN SISTE REST AV INTEGRITET OG VERDIGHET.

Nav fremstår i dag som det stedet man går for å miste den siste rest av integritet. Eller som en uttrykte det: «Når du tror at du har nådd bunnen, og du trenger hjelp, så hjelper NAV deg enda lengre ned». Solidaritet og fellesskapstanken som jernbanefolket bygde opp velferdsordningene på, er erstattet av regelverk og detaljstyring – hvor NAV-ansatte i dag ofte er mer roboter enn sosialhjelpere. Og fremstår oftere som mer totalitære og umenneskelige – styrt av regler - enn som et sted hvor man får hjelp til å bygge seg opp som menneske.

Frivillig sektor er i ferd med å overta velferdsfunksjonene som de offentlige sosial- og velferdskontorene tidligere hadde (Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Fattighuset m.fl, som deler ut mat og klær til fattige).

Innføring av markedsliberalistene, styringsmekanismer etter New Public Management-prinsippene (mål- og resultatstyring), påtvungne EU-reformer via EØS-avtalen, og høyrepartiene i dag forsøker å avfinansiere og avvikle hver eneste dag. Det er kutt, kutt og atter kutt i ytelser.

Et politisk system som prioriterer skattelettelser (spesielt til de rikeste), skattesystemer som i større eller mindre grad gjør spekulantene til nullskatteytere, og fullt av skattemessige smutthull (med adresse skatteparadiser) - kan ikke overleve i fremtiden. Det har land som Hellas bittert fått erfare. Det er heller ikke fruktbart for velferdssamfunnet at aviser/ medier, skatteeksperter og advokater - hver gang selvangivelser skal leveres – avholder et slags mesterskap i hvordan unngå å bidra til velferdssamfunnet.

Det er derfor helt ufattelige at mange arbeidstakere og trygdede bruker sin stemmerett på partier som åpent og ærlig sier at de vil bygge ned velferden (alt det fagbevegelsen har bygd opp).

Velferdsstaten ble bygd ut fra tanker om solidaritet, empati, fellesskap og likeverd – hvor folk tok ansvar for hverandre. Dagens NAV er blitt en økonomisk kilde for konsulentfirmaer, velferdsprofitører, høye lederlønninger – og en ledelse som ønsker seg et sterkt klassesamfunn.

Det innebærer at alle de menneskelige verdiene – til de som bygde ut velferdsordningene i Norge er borte. De verdiene som jernbanefolk var pioneren i å bygge opp. Og ingen gjør mere for å ødelegge disse verdiene enn dagens Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjering. Ledet av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) og arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Elisabeth Vågeng.

Les regjeringens tildelingsbrev til NAV, og hvilke krav som stilles både til jernbaneselskaper og NAV. Da vil du trolig skjønne hvilket ansvar det er å bruke stemmeretten, og hvilken stemmeseddel (hvilket parti) du bør bruke i fremtiden, om du synes trygghet og velferd fra vugge til grav er viktig.






Valgene gikk greit, også denne gangen.

Bilde viser det gjenvalgte arbeidsutvalget.






Valgkomiteen til årets Landsmøte har hatt en lett jobb. Ingen i arbeidsutvalget hadde frasagt seg gjenvalg. Heller ikke hadde de gjort så dårlig jobb at de måtte «pakke sammen».

Derfor kan vi benytte bilde av arbeidsutvalget fra i fjor, også denne gangen.

De som ble gjenvalgt var:

  • Harald lund, leder
  • Roald Nyheim, nestleder
  • Lars Borgen, sekretær og
  • Kari Karlsson, kasserer.

Det var leder av valgkomiteen 2018 Roald Mykland fra Kristiansand som ledet valget.










Det er ikke bare de aktive innen Jernbanen som gleder seg over gode resultater, også vi Jernbanepensjonister gleder oss og nyter godt av dette resultatet. Samtidig som kundeundersøkelsen scorer høyt.










Stolt banksjef Helge Dalen, i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring viser til økte inntekter, lavere kostnader og en kundetilfredshet som topper seriøse kundebarometer. 


Heldige er vi jernbaneansatte som har vår egen bank og forsikring som er ledende i bransjen.










Slippen tilbake!


Neste blir vel seddelen i konvolutt?





Pensjonistene får slippen tilbake

Pensjonister som ønsker det, skal få tilsendt pensjonsslippen i posten. I tillegg endres grensen for hvor langt unna passkontoret kan ligge.

– Alle som trenger nytt pass i disse dager har merket køen for å få time, og mange har lang reisevei. KrF har nå fått gjennomslag for at avstanden til nærmeste passkontor skal være maks 45 minutter for 90 prosent av innbyggerne i hvert politidistrikt, og ikke 60 minutter som regjeringen la opp til, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.






Har ikke hørt eller sett dem har spretta korken, men det er vel gjort.


Litt om hvordan vi går fram for å få slippen tilbake.



- Pensjonister som vil ha «slippen» i posten kan enten reservere seg mot digital kommunikasjon ved å ringe telefon 800 30 300, eller reservere seg på nettsiden vår, www.norge.no, velg «digital borger» og reservasjon i nedtrekksmenyen. Legg inn fødsels- og personnummer og du har reservert deg mot digital kommunikasjon. Du trenger ikke elektronisk id (bank ID) for å reservere seg. De som ikke er på internett kan få hjelp til det fra en slektning eller nabo. Men ringe er også helt greit, sier seniorrådgiver Stig Hornnes i Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT.






Vi takker for GD sitt innspill og mening.






Hvorfor skal ikke pensjonister tåle en minus i pensjonsoppgjøret for fjerde år på rad? Hvorfor skal ikke dagens pensjonister tåle at det butter litt i kjøpekraften når vi vet at kommende generasjoner med pensjonister vil få det enda tøffere?

Jo da, varslene er kjente. I et generasjonsperspektiv er det i dag knapt noen tvil. Framtidige pensjonister vil oppleve tøffere tider enn i dag, lyder eksperters spådommer. Hvorfor da lage støy av at årets pensjonsoppgjør nok en gang gir redusert kjøpekraft?

Svaret er selvsagt enkelt: Regjeringen, anført av H/Frp, bidrar til omfordeling av med stadig økte forskjeller som resultat. Hvorfor skal da nettopp pensjonistene bidra til å legitimere en slik utvikling?

Trygdeoppgjøret angår én million nordmenn, hvorav om lag 800.000 alderspensjonister. Mange av disse har det bekvemt. Mange tåler det lille kuttet som blir konsekvensen av Regjeringens politikk. Mange vil også tåle enda større kutt. Men sakens fokus er et annet.

Regjeringen og opposisjonen er uenige om hva som gir beste løsning over tid. Selv om det var den rødgrønne regjeringen som la grunnlaget for dagens pensjonistoppgjør, så var grunnlaget den gang annerledes. Derfor er det på kort sikt viktig å tenke praktisk for å korrigere ordningen slik at nye kutt ikke blir konsekvensen. Det må lov til å bruke hodet – administrativt og politisk.

Tidene kan endre seg. Men skal det bli tøffere økonomiske tider, er det helt avgjørende at en slik utfordring møtes med en kollektiv forståelse: Alle må bidra. Derfor er Regjeringens pensjonsoppgjør det motsatte av å utvikle samhold og fellesskap i vårt samfunn. Når Regjeringen står for omfordeling i skjev retning, blir det totalt meningsløst å kreve at nettopp pensjonistene skal foran som økonomiske gisler.





Bildet viser forhandlingsdelegasjonen fra Pensjonistforbundet i forbindelse med årets Trygdeoppgjør.


Jernbanepensjonistenes Forening på Hamar har kommet med en uttalelse knyttet opp mot oppgjørene som vi har sakset det vesentligste fra.





Innledning

Pensjon utover Folketrygdens ytelser - er i utgangspunktet «utsatt lønn».

Med utgangspunkt i offentlig pensjonsordning (staten), var ordningen opprinnelig slik de ansatte betalte denne selv som en privat ordning (det ble avsatt 10% avlønningen). Senere ble pensjonen en del av lønnsgodtgjørelsen gjennom tariffavtale (først som 50% lønn/ 50% egenandel). I dag betaler ansatte 2% egenandel og 8% dekkes gjennom tariffavtale som utsatt lønn.

Jernbanepensjonistenes forening – Hamar er av den formening at det er urimelig at de som ble pensjonister før 2012 rammes av ordningene med levealdersjustering (0,75%), og stiller seg sterkt tvilende til de som på begynte arbeidslivet – og helt eller delvis har innbetalt trygdeavgift/ avtale etter gammel modell kan rammes av ordningen med levealdersjustering?

Jernbanepersonalets Forening – Hamar krever derfor at ordningen med levealdersjustering på 0,75% fjernet. Med begrunnelse at ordningen med leveladerjusteringer er blitt et virkemiddel for underregulering av pensjoner – og i strid med Stortingets forutsetninger.

Jernbanepersonalets Forening – Hamar mener derfor at dagens modell for pensjonsjusteringer må skrotes for de med lave pensjoner. Det må utvikles en modell som gjør at minstepensjonister/ de med lave pensjoner i er stand til å betjene økte kostnader på tjenester som også de er avhengig av å kjøpe for å ha et verdig liv i det daglige.

Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar mener at ordningen med levealdersjustering – og dermed underregulering av pensjoner - har så store negative ringvirkninger i samfunns- og næringslivet, samt skatteinngang i kommunene – at den må avvikles.

Jernbanepersonalets Forening – Hamar mener at det er et demokratisk krav at trygdeoppgjørene legges frem for Stortinget til behandling hvert år, og støtter et slikt krav.





Klart at også vi Jernbanepensjonister er skuffet.








Pensjonistene får 1,92 prosent i økning i pensjonene.

Det betyr at regjeringen ikke innfrir de sentrale kravene fra Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som kjemper for høyere pensjoner.

– Vi er selvsagt skuffet. Jeg var litt forsiktig optimist, men vi fikk ikke innfridd våre krav, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie la frem resultatet av trygde-/pensjonsoppgjøret torsdag formiddag.

Resultatet

Her er resultatet:

Regulering av løpende alderspensjoner: Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,69 prosent. Men resultatet skal underreguleres med 0,75 prosent og justeres for andre forhold, som gir et økning på 1,92 prosent.

De med minste pensjonsnivå får litt mer: 2,87 prosent, minus 0,75.

Andre tall:
Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 93 634 til 96 883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3 249 kroner: 3,47 prosent.

Uføretrygden og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,47 prosent, i følge pressemeldingen fra Arbeids- og sosialdepartmentet.

Alderspensjon under opptjening blir økt med 3,47 prosent.

Davidsen sier man ikke må la seg lure av økningen på 3,47 prosent, som høres veldig bra ut.

– Det gjelder fra 1. mai. Årslønnsveksten for pensjonistene blir på 1,92 prosent. Det gir en reallønnsnedgang med 0,2 prosent, siden prisveksten i år ligger an til å bli 2,1 prosent.

– Forklar hvorfor det blir så lite?

– Vi krevde å få det samme som i det ordinære lønnsoppgjøret: 2,8 prosent. Men regjeringen har en mekanisme som gjør at pensjonene underreguleres med 0,75 prosent mindre enn rammen i vårens lønnsoppgjør: Det gir 2,05 prosent. Så trakk de blant annet 0,1 prosent fra oppgjøret i fjor. Samlet ender vi da nede på 1,92 prosent, sier Davidsen.

Alderspensjonist

De har regnet ut at en pensjon på 250 000 kroner øker med 6 725 kroner fra mai.

En pensjon på 350 000 kroner øker med 9 415 kroner fra mai.

Og:

  • En pensjon på 250 000 kroner i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 24 000 kroner i perioden til og med 2018. Det betyr at dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten, ville du fått 24 000 kroner mer i pensjon før skatt i løpet av perioden 2015-2018.
  • En pensjon på 350 000 kroner i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 34 000 kroner i perioden til og med 2018. Det betyr at dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten, ville du fått 34 000 kroner mer i pensjon før skatt i løpet av perioden 2015-2018.
Innrømmer at de fleste får nedgang

– Minstepensjonistene og de uføre får reallønnsvekst. Minstepensjonistene får om lag 5.500 kroner mer, mens uføre med en uføretrygd på cirka 300.000 får drøyt 10.000 kroner mer, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

– Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sier hun til NTB.

«Øvrige» er de som har mer enn minstepensjon eller uføre – altså de aller fleste pensjonistene.



Det "nye" forbundsstyret, sammen med arbeidsutvalget, samlet i trappa på Color Fantasy under det møte ombord hvor planene for Landsmøte 2018 ble lagt.






Et godt alternativ til min badevekt. Dere vet hva det stod på den da jeg gikk på den; - BARE EN PERSON OM GANGEN.






Har du ikke kjøpt inn nytt glasstøy til jul, så pass på nå.

Turen går til Praha november 2018.







Tidligere vellykkede tidligere turer gjentas. Les gjennom og meld dere på. 


HOTEL JULIŠ**** 

 26. – 29. november 2018


Per deltager enkeltrom kr. 6.490,-

Per deltager dobbeltrom kr. 5.390,-

Bindende pris oppført i NOK.

Prisene gjelder for en gruppe med minst 15 deltagere


Per deltager enkeltrom kr. 6.090,-

Per deltager dobbeltrom kr. 4.990,-

Bindende pris oppført i NOK.

Prisene gjelder for en gruppe med minst 20 deltagere.

Prisen inkluderer:

  • innkvartering på hotel Juliš, 3 netter
  • guide og buss t/r flyplassen
  • guide på alle middagene og sightseeing
  • treretters middag inkl. drikke, dag 1 og 2
  • fireretters middag inkl. drikke, dag 3
  • båttur med buffetlunch inkl. drikke, dag 3
  • lett lunch på Klosterbryggeriet, dag 1 med drikke
  • to-retters lunch, dag 2 med drikke
  • tur med historisk trikk til middag, dag 2 – vin og musikk ombord
  • utflukt til Kutna Hora, dag 2 inkludert buss, guide, tog og inngansgpenger

Påmeldinger m.m.

De priser og den informasjon som er gitt på de foregående sider, gjelder oppholdet i Praha.

I tillegg må den enkelte kjøpe sine egne flybilletter.

Opplegget er lagt opp med avreise fra Oslo Airport Gardermoen mandag 26.- november kl. 0930. Vi er da fremme i Praha kl. 1130. Vi returnerer fra Praha torsdag 29. November kl. 1200. Vi er da fremme på Gardermoen kl. 1400.

Pris pr. 18. mars d.å. kr. 743,- pr. deltager fra Oslo


Opplysninger om turen ellers; 

Deres Forening eller Harald Lund direkte [email protected] - eller telefon 995 11 545. 







Med et bilde over Bergen stasjon sett fra Ulrikens topp, følger nedenfor et referat fra årsmøte hos Jernbanepensjonistene i Bergen.






Bergen hadde årsmøte 1.3.18 med 27 medlemmer til stede.

Leder Rigmor Bjånesøy ønsket velkommen og det ble sunget en sang. 22 medlemmer gikk bort i 2017 og disse ble minnet med 1 minutts stillhet. Vanlige årsmøtesaker, regnskap og valg gikk greit unna. Deretter fikk gjenvalgt leder ordet og hun ønsket de nyvalgte velkommen. Dessuten takk til vararevisor som nå gikk ut. Etter årsmøte ser styret slik ut: Leder Rigmor Bjånesøy, nestleder Karl J. Knutsen, kasserer Reidar Gravdal, sekretær Kjell Milde, styremedlem Marie Risa Kvåle (Voss), Astrid Hernes (Ål), Astrid Marøy og Vigdis Skulstad.

Etter årsmøte ble det et kort medlemsmøte. Møtet startet med kaffe/te, snitter og tebrød. Leder informerte om teaterstykket Kristin Lavrandsdatter 17.4, dagstur til Lysøen 24.5, Landsmøtet på Storefjell 18.-21.6.18 og 4 dagers turen til Telemark i august. Turen går med buss fra Bergen 20.8.18. Påmeldingslister til arrangementene gikk rundt til de 27 medlemmene på møtet. Vi avsluttet som vanlig med en sang.






Nedenfor følger et resyme fra årsmøte hos Jernbanepensjonistene i Narvik.







Årsmøteprotokoll fra Narvik JPF 20.02.2018 i Alleen 6 kl 11.00.

Pkt 1. Åpning.

Leder Thor Bjørn Eriksen ønsket 19 medlemmer og to gjester velkommen til

foreningens 71.de- årsmøte. Årsmøtet ble kunngjort i møteplanen for 2018

som ble vedtatt på medlemsmøtet 14.11.17. Årsmøtet har vært kunngjort i Fremover. Ingen merknader til innkallingen og sakslisten som ble godkjent uten

merknader fra medlemmene.

Pkt 2.Minnestund

Følgende medlemmer døde 2017. Nanny Pedersen, Fritz Johansen, Jan Evensen, Bjørn Rasmussen og Tormod Bjartun.

Disse medlemmer ble minnet med 1 minutt stilhet.

Pkt 3. Valg av møtedirigent og møtesekretær.

Valg av 2 til å underskrive årsmøteprotokollen.

Thor Bjørn Eriksen som møtedirigent - valgt

Karl-Einar Hansen som møtesekretær - valgt

Forslag på 2 navn til å underskrive årsmøteprotokollen.

Arne Edvartsen og Britt Laukvik– ble valgt

Pkt 4. Protokoll medlemsmøte 16.01.2018.

Karl-Einar Hansen refererte protokoll fra medlemsmøte 16.01.2018

og den ble godkjent uten merknad.

Pkt 5. Årsberetning for årsmøteperioden 14.02.2017-20.02.2018

Karl-Einar refererte årsberetningen den ble enstemmig godkjent.

Pkt 6. Regnskap for året 2017.

Kasserer Olav Hjallar gjennomgikk regnskapet for 2017,

som revisorene har gjennomgått og foreslått godkjent.

Regnskapet 2017 har et underskudd på kr 9340.51.

Regnskapet 2017 ble enstemmig godkjent.

Pkt 7. Innkomne forslag

Forslag fra styret til årsmøtet 20.02.2018:

  1. Honorarer som for tidligere år:

Til leder, nestleder/sekretær og kasserer gis for 2018:

Til leder kr. 1.500,- samt dekning av telefonutgifter kr. 500,-

Nestleder/ sekretær og kasserer kr 1.300,00 til hver.

  1. Blomsterhilsen på kr. 150,- som før, og gis ved medlems åre-

målsdager f.o.m. 75 år, og samme beløp gis ved medlems bortgang.

3. Delegater til Landsmøtet får kr. 300,- hver i ”diett”.

4. Kåsører gis en gave til ca. kr 200,-

5. Kontingenten uendret kr. 180,- pr. år.

Pkt 8. Bevilgninger. Styrets forslag til bevilgninger:

Serveringen på årsmøtet dekkes av foreningen.

Pkt 9. Valg etter vedtektene: Valgkomiteens leder la fram forslag alle er forespurt og har sagt ja til å bli valgt valg resultatet ble.

Styret som ble valgt

LEDER: Kjell Jakobsen. på valg. 2018.--2020.

SEKRETÆR: Karl-Einar Hansen. Ikke på valg. 2017.--2019.

KASSERER: Olav Hjallar. på valg. 2018.--2020.

Styremedlem: Finn Hansen. på valg. 2018.--2019.

Styremedlem: Eliot Hansen. på valg. 2018.--2019.

Varamedlem: Annie Abrahamsen. på valg. 2018.--2019.

Varamedlem: Arne Edvardsen. På valg. 2018.--2019.

Etter at alle valgene var gjort takket leder Thor Bjørn Eriksen for seg. Og fikk overrakt blomster fra nyvalgt leder Kjell Jakobsen.

Pkt 10.

Harald Lund fra jernbanepensjonistenes leder fortalte om aktivitetene i forbundet og viste fram organiseringene av antall fremtidige foreninger.

Han la særdeles stor vekt på verving av nye medlemmer, Medlemstall og

økonomi har blitt redusert de siste åran.

Det ble servert kaffe og rundstykker. Åre salget innbrakte kr 950

Årsmøte avsluttet: 13:30

Neste medlemsmøte er tirsdag den 13.03.2018






Endelig fikk Thor-Bjørn Eriksen avløsing som leder hos Jernbanepensjonistene i Narvik. Og hvem ble den nye lederen. Jo, Kjell Jakobsen, den unge/spreke pensjonist med bakgrunn innen Bane i NSB og Jernbaneverket. På visitt-kortet har han tittelen kaptein, men «redaktøren» er tilbøyelig med å titulere han som døperen. Som kjent er «redaktøren» døpt som rallar og hvem andre enn Kjell var det som utførte den dåpen. En god liter med kaldt vann i hatten ble den tredd over hodet. Men Kjell var kjempegrei han, han lånte bort 

t-skjorta si, slik at jeg kunne fortsette festen under vinterfestuka denne marshelga tidlig på 2000-tallet. Vi gratulerer han med vervet og ser fram til samarbeidet.


Forbundets Pensjonskonferanse

I forbindelse med Forbundets forbundsstyremøte 14 og 15. februar i Drammen så hadde vi valgt å legge dag 2 av forbundsstyremøte som en åpen konferanse om pensjon.

Denne ble holdt i Folkets Hus i Drammen og medlemmene i våre foreninger var invitert til å delta.

Utenom Forbundsstyret så deltok det medlemmer fra Vestfold, Drammen, Hamar,

Østfold .

Det var 32 deltager på konferansen.

Forbundet hadde engasjert en av de fremste ekspertene på Pensjon, Tone Westgaard til å foredra.

Hun gjorde dette på en glimrende måte.

Hun kom inn på viktige problemstillinger knyttet til pensjon.

Nevner bare:

Folketrygdens betydning og supplementet fra Statens Pensjonskasse (SPK) med sin tjenestepensjon.

Grunnbeløpets betydning når pensjoner reguleres. G (grunnbeløpet) er i dag på kr. 93 634,-.

Forholdstall er enda et viktig element i pensjonsutregningen som ble grundig belyst og det samme med begrepet levealdersjustering.

Det er ikke noe rart at vi må holde kurs om pensjon, slik at vi bedre kan forstå hva som ligger til grunn for vår pensjon.

Et av de viktigste temaene som det ble brukt mye tid på var Gjenlevende pensjon / etterlatte pensjon.

Neste umulig helt å forstå hvordan dette regnes ut, men Westgaard greide å synliggjøre dette på en forståelig måte.

Etter konferansen ble det anledning for deltagerne å komme med sine personlige spørsmål til Westgaard, som hun forhåpentligvis kunne hjelpe til med.

Et kort referat fra Harald Lund

 
 





Er det noen som er misunnelige, eller bare hoverer de over oss pensjonister?

Vi kan nemlig ha det slik som på bildet.

Kanskje ikke så dum den????

 

Årsavgift blir trafikkforsikringsavgift fra 2018

Staten har vedtatt å gjøre om årsavgiften for kjøretøy til det som vil bli kalt trafikkforsikringsavgift (TFA) til staten. Avgiften knyttes til kjøretøyets obligatoriske ansvarsforsikring og blir dermed en del av din forsikring. Trafikkforsikringsavgift vil tre i kraft 1. januar 2018. Forsikringsselskapene vil kreve inn trafikkforsikringsavgift på vegne av staten. Det er fortsatt Stortinget som vil fastsette trafikkforsikringsavgiftens satser.

Fordelen ved at forsikringsselskapene overtar innkreving av trafikkforsikringsavgift (årsavgiften) er at du nå kun vil betale årsavgift for det antall dager ditt kjøretøy er pålagt ansvarsforsikring. Det vil si at dersom du kjøper et avgiftspliktig kjøretøy den 01.05.18, vil du kun betale TFA fra og med denne dato, frem til kjøretøyet selges eller avskiltes.

Betaler du forsikringen med flere betalingsterminer, vil du også få delt opp trafikkforsikringsavgiften i samme antall terminer. Den gamle årsavgiften blir dermed delt opp i flere betalinger mot tidligere årsavgift som har vært krevd inn én gang i året.

Trafikkforsikringsavgiften vil vises som en egen post på fakturaene du får fra oss, og vi vil i midten av november sende ut faktura som inneholder TFA fra og med 01.01.18, til alle kunder som har avgiftspliktige kjøretøy forsikret hos oss.

Det blir ingen trafikkforsikringsavgift for elkjøretøy, campingvogner eller tilhengere.

Når nå vinterkulda senker seg utover Østerdalen, da setter NSB inn sin BM 92, med mye lys men lite varme........

Det nye arbeidsutvalget etter Landsmøte i 2017, med Kari Karlsson som ny kasserer. Den første kvinne innvalgt i Jernbanepensjonistenes Forbund. GRATULERER!!

 
 
 

Jernbanepensjonistenes Forbund avholdt et to-dagers møte / kurs på Gardermoen

21. og 22. nov. 2017.


Hovedfokuset første dag var noe som Forbundet er opptatt av, nemlig verving av nye medlemmer.


Innleder omkring emnet var Martha I. Sjaastad Kalland (bilde) – leder av Politiets pensjonistforening Sør-Trøndelag og nestleder i PPF – Politiets pensjonistforbund.

I sin interessante og engasjerende innledning hadde hun fokuset på; hvordan få tak i nye medlemmer – ønske dem velkommen (gjerne med et velkomstbrev) – pleie og ta vare på medlemskapet (gjennom bl.a. orienteringer om foreningens / forbundets aktivitet) og kanskje en gang er dem medlemmer av styret og stell?

Den våkne deltager registrerte nok at forholdene / premissene lå bedre til rette hos Martha’s nedslagsfelt enn hos oss!

Andre dag var det vanlige og aktuelle forbundsstyresaker her i blant ny hjemmeside og en grundig gjennomgang av vårt medlemsregister og innkreving av kontingenten.

Pensjonsslippen tilbake i posten neste sommer

KrF tar en budsjettfinte og sikrer flertall for at landets pensjonister fra og med 1. juli neste år kan få pensjonsslippen tilbake i postkassa.

TAR BUDSJETTFINTE: KrF-politiker Steinar Reiten og KrF-leder Knut Arild Hareide.(Bilde)

– Rundt en halv million pensjonister er ikke digitale brukere eller har reservert seg mot digital postkasse. For mange er det ikke noe problem at slippen ikke sendes i posten, men andre føler seg på siden av samfunnet fordi de ikke mestrer den digitale utviklingen, sier KrFs Steinar Reiten til NTB.

Det var opprinnelig Senterpartiet som fremmet representantforslaget som torsdag behandles på Stortinget, men det er KrFs løse forslag til saken som vil få flertall. Forskjellen mellom de to er datoen.

Flyttet datoen til 1. juli

Mens Sp ville gjeninnføre slippen alt fra nyttår, måtte KrF av hensyn til budsjettforliket med regjeringen skyve på datoen til 1. juli.

– Da er revidert nasjonalbudsjett lagt fram, og vi varsler nå at vi vil bruke noe av handlingsrommet vårt i disse forhandlingene på å få denne endringen på plass, sier Reiten.

Det er anslått at det vil koste mellom 10 og 15 millioner kroner å gjeninnføre ordningen med pensjonsslipp per post. Ordningen vil utarbeides slik at den enkelte pensjonist selv må be om å få papirslippen tilsendt – formodentlig uten å måtte bruke internett for å gi beskjed.